Etterhvert som jeg har begynt å gå tom for parker (og sliten av å tenke på definisjonen av park) har det som startet som et prosjekt for å besøke alle Oslos parker utvidet seg til et metaprosjekt, Besøk Oslo (arbeidstittel), med diverse prosjekter, inkludert å besøke alle Oslos gamle gårder og besøke alle Oslos biblioteker.
Post
Jeg dro til Bjerke av andre årsaker, men det er et #bibliotek her, og jeg tenkte nå er det på tide jeg tar turen innom!
Det er et lite bibliotek. Kun ett stort rom og et lite rom/lobby. En stillesal, ingen prosjektrom man kan booke, men en del som er litt avskjermet, med et bord man kan sitte og jobbe rundt. Noen planter lyser opp, ellers veldig enkel møblering. En sirkulær sofating innebygd i en hylle, to langbord til jobbing, noen PCer, kaffemaskin, barneavdeling, tavle til å henge opp info.
Kl er halv 7 en søndag kveld. Det er såkalt meråpent.
Det blå byrådet har meldt en lang rekke kutt i bevilgningene til bydelene og velferdstjenester. Ett av mange farevarsler som har kommet fra det har vært fra Deichman, som sier de kanskje må kutte meråpent.
Da jeg kom telte jeg 24 besøkende + en vekter + meg. Mens jeg har tootet har det kommet minst 9 til, inkludert to barn. Over halvparten her er ungdom med innvandrerbakgrunn, de fleste av dem sitter med en laptop og jobber.
Utviklingen vi velger oss er nettopp det, et valg. De som kutter i velferdstilbud og hva man kan kalle "felles luksus" vil nesten alltid kjempe hardt for å skape et narrativ om at de kun gjør det av ren nødvendighet. Og ikke bare det, men det er også alle andres skyld at denne nødvendigheten har oppstått.
Men i en av verdenshistoriens rikeste byer er det selvsagt ikke sånn. Dette er et bevisst valg i å unødvendig nedprioritere velferd og nytte for flertallet, av ideologiske årsaker.
Mens jeg har sittet her og postet har en litt eldre kar ved siden av meg humret av en bok han leser, Å bli eldre, og sett bort på meg og sagt den var morsom, med et smil om munnen. En trivelig hverdagsopplevelse, sånne små, sosiale interaksjoner vi trenger innimellom for gode liv.
Og jeg har meldt meg inn i Bjerke biblioteks venner.
Tragisk at de trengs. Men det kan man også si om fagforeninger, miljø/menneskerettighetsorg, osv. Vi må styrke dem likevel.
Send 100 kr til 514148
Mens jeg så på hva slags tilbud de har her, og nøt synet av alle som har glede av denne kronen på sivilisasjonen — det frie, åpne biblioteket, tilgjengelig for alle som trenger ly, varme, internett, informasjon, kunnskap, arbeidsro, plass, gode råd fra flinke og hjelpsomme bibliotekarer, osv – og lyden av den svake murringen av folk som samarbeider og sosialiserer på en respektfull måte... kom jeg over denne lappen. Noen har følt behov for en egen forening for å kjempe for å beholde biblioteket!
For en tragedie dette er! Ettersom verden blir stadig mer produktiv, det blir stadig lettere og billigere å trekke ut ressurser og bruke dem effektivt både første gang og gjen/viderebruke dem, ettersom diverse former for rikdom bygger seg opp over generasjonene... så må vi jo bruke alt dette på å styrke og forbedre sivilisasjonen og livskvaliteten. Løfte alle opp, gi alle tilgang på i det minste et minstemål av det de trenger for samarbeid og livsutfoldelse. Hva er ellers poenget med alt dette?