Om man vil bekjempe fattigdom, så er en modell hvor de rikeste får størstedelen av kaka og det slik blir mindre kake igjen å bruke på andre tiltak som hjelper de fattigste mest, samtidig som de aller fattigste ikke engang stiller seg i kø for å få et stykke, en dårlig idé.
Men om man vil at de med mest kapasitet til å klage mest høylytt slutter med det, er det en god idé. De merker ikke lenger selv problemet like mye, og så begynner de å snakke om andre ting.
Reduserer du fattigdommen? Nei. Antagelig tvert imot, fordi du har mindre penger til velferd.
Men blir du anklaget for å hate de fattige, av de som betyr noe: de med tid og overskudd til å klage mest, med kulturell kapital til å skrive i avisa og bli intervjuet, de som i størst grad stemmer og påvirker andre sine stemmer? Også nei.
Og det er vel i bunn og grunn det viktigste?